Ny instituttstruktur:

Avdelingene på Gjøvik ender trolig opp med ulike modeller

Teknologene, økonomene og helsefag-ansatte vil helst fortsette som samlede institutter under ett fakultet. Informatikerne vil dele seg i to institutt og tre faggrupper på to ulike fakultet.

Historien forklarer. Viserektor Jørn Wroldsen skriver i høringsnotatet at historikken er med på å forklare hvorfor de ulike avdelingene i Gjøvik ender opp med å konkludere ulikt i sine vurderinger - og der igjennom også med ganske ulike modeller for organisering.
Publisert Sist oppdatert

Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse, samt Avdeling for helse- omsorg og sykepleie ønsker primært å beholde avdelingene i Gjøvik som nå, og inngå som institutter i relevante fakultet. Avdeling for informatikk og medieteknikk foreslår mer omfattende endringer, og i høringsnotatet om ny fakultetsstruktur skriver viserektor Jørn Wroldsen at det er ved denne avdelingen at det er absolutt størst vilje til rask integrasjon.

Ønsker tilstrekkelig myndighet i lederrollene

Som ved de andre avdelingene, og i tråd med NTNUs bestilling, er det lagt fram forslag til to ulike modeller. Viserektor går for det som kalles AIMT modell 1, med to institutter og tre faggrupper.

Det betyr full faglig integrasjon av NTNU i Gjøvik sine fagmiljø innen matematikk, elektroteknikk og informatikk inn i Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk. Disse går inn som egne faggrupper i dette fakultetet.

Instituttet som foreslås er Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi. Dette får instituttleder på Gjøvik og to faggrupper, en bestående av dagens NISlab med nestleder på Gjøvik og en bestående av dagens Institutt for telematikk med instituttnestleder i Trondheim.

Instituttlederen er tiltenkt en rolle som ”plassjef” for fakultetet på Gjøvik, og i høringsnotatet presiseres det at ”det må være tilstrekkelig myndighet i lederrollene lokalt ved NTNU i Gjøvik”.

UA har den siste tiden skrevet om at det er betydelig uro ved NTNU i Ålesund, der flere fagmiljø frykter tap av selvstendighet og beslutningsmyndighet om de havner på nivå 4 i den nye instituttstrukturen.

LES MER: - Vi kan ikke hente folk fra Trondheim når det skal tas kjappe beslutninger

LES MER: Tillitsvalgte i Ålesund er lei av at de ikke blir hørt

Det andre selvstendige Gjøvik-instituttet, Institutt for design, foreslås lagt inn under Fakultet for arkitektur og design. Også dette får en faggruppe med leder eller nestleder på Gjøvik.

Både avdelingen selv, viserektor og andre høringsinstanser støtter denne modellen.

Ønsker eget Institutt for helsevitenskap

For Avdeling helse, omsorg og sykepleie går viserektor og fagmiljø inn for et eget Institutt for helsevitenskap i Gjøvik. Dette er en modell de mener sikrer drift og klar ledelse med egen instituttleder lokalt. Viserektor Jørn Wroldsens hovedbegrunnelse er at denne er godt forankret og ønskes både av dekan og ansatte.

- Faglig samordning av store studieprogram på tvers av campus må kjøres i regi av fakultetet og organiseres i klare prosjekter heter det i høringen.

Det har vært svært liten støtte for en ny modell 2 der lokal ledelse sikres gjennom en avdelingsleder eller visedekan, og seksjonene på Gjøvik blir lagt inn i aktuelle institutt som ledes fra Trondheim. Dette fordi denne ville gitt svakere styring og ledelse samlet sett for helsefagene på Gjøvik.

Dersom denne allikevel skulle bli valgt, presiseres at det er svært viktig å sikre en ”gjenkjennbar tittel og tilstrekkelig myndighet til den stedlige lederen på Gjøvik”.

Teknologi, økonomi og ledelse holdes samlet

For Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse anbefaler viserektor Modell II med en variant der alle på et Institutt for vareproduksjon, teknologi og ledelse er ansatt ved Fakultet for ingeniørvitenskap. Deler av elektrofag og økonomi og ledelse skilles fra dagens avdeling, men integrasjon og koordinering av studietilbud skal sikres gjennom det som kalles en forsterket matrise.

Hovedargumentet, både fra fagmiljø og rektor et er at dette sikrer god og enhetlig ledelse av instituttets aktivitet, , der instituttleder har en styringslinje.

I diskusjonen om denne avdelingens modell er det klart at TØL selv, fra dekannivå til ansatte, foretrekker en samlet ledelse og en linje fra dekan til instituttleder. Hovedargumentet er behov for lokal ledelse på instituttnivå, samt å fortsatt ivareta samarbeidet med det regionale næringslivet gjennom instituttet tverrfaglighet og oppbygging.

Foreløpig for små til å være institutt

Deler av «Seksjon for økonomi og ledelse», ønsker at «Seksjon for økonomi og ledelse» skilles fra TØL, og etableres som et eget institutt. Viserektor fraråder dette, da denne enheten per nå ”ikke er sterk nok til å danne et bærekraftig institutt”.

-Dette kan eventuelt vurderes igjen om noen år, når seksjonens aktivitet har vokst seg sterk nok, heter det.

Viserektor erkjenner utfordringer med modellen han går inn for. Blant annet er det liten støtte internt i elektromiljøet og TØL. Det var langt sterkere støtte til å skille både økonomi/ledelse og elektro fra TØL, men dette anbefales likevel ikke.

I høringsnotatet redegjøres det for bakteppet for den faglige utviklingen ved de tre avdelingene i Gjøvik. En viktig faktor her er prosjekt Inlandsuniversitetet som den tidligere høgskolen gikk gjennom i årene 2000-2012. En betydelig ande av midlene til tidligere HiG gikk til avdeling AIMT for å bygge opp et tungt akademisk miljø innen informatikk, med spesiell veklt på informasjonssikkerhet og visuell prosessering. Avdelingen fikk blant annet høgskolens første doktorgradsutdanning.

Les også: Styrer kappløpet mot kjeltringene på nett

Les også: Sju mill. til cybersikkerhet ved nye NTNU i Gjøvik

Historikken er altså med på å forklare hvorfor de ender opp med å konkludere så ulikt i sine vurderinger, og der igjennom ender opp med ganske ulike modeller for organisering.