Fagmiljøet ved Institutt for telematikk på Gløshaugen mener det er best at instituttlederen jobber fysisk nært fakultetet i Trondheim. Miljøet på Gjøvik mener de bør ha instituttlederen hos seg, fordi deres informasjonssikkerhetsmiljø blir tyngdepunkt i et nytt Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi (Infokom).
Overrasket om det ikke blir Gjøvik
- I 15 år har vi jobbet oss opp til å bli ledende på informasjonssikkerhet. Vi er i det absolutte toppsjiktet, så hvorfor skal vi ikke ha selvtillit på det? Det vil være rimelig overraskende om ikke instituttlederen skulle ha arbeidssted Gjøvik, sier professor Rune Hjelsvold ved Avdeling for informatikk og medieteknikk (AIMT) i Gjøvik.
Dermed er det dukket opp nok en nøtt å knekke når det gjelder nye NTNUs instituttstruktur. Styret skal behandle saken i to omganger: 16. juni og 24.-25. august.
Begge vil ha instituttlederen
Nå ligger høringsuttalelsene til forslag om ny instituttstruktur på bordet. Norsk informasjonssikkerhetslaboratorium (NisLab) https://www.nislab.no/ i Gjøvik og Institutt for telematikk (Item) på Gløshaugen har et godt samarbeid og begge ønsker å slå seg sammen i det nye Infokom.
Utfordringen er, som for flere andre i fusjonsdiskusjonen:
Begge vil ha den viktige instituttlederen som sikrer styring og medbestemmelse på nivå 3 hos seg. Å bli plassert som en faggruppe på nivå 4, med en nestleder som rapporterer til en instituttleder i en annen by, vil være tungt å svelge både sør og nord for Dovre.
Også i Ålesund er det bekymring for tap av makt og myndighet.
I forrige uke uttalte ansatte i Ålesund til UA at det ville være en nedgradering av dimensjoner hvis ikke alle fagmiljø blir organisert i lokale institutter ved NTNU I Ålesund.
Naturlig å ledes fra tyngdepunktet
Det foreslåtte Infokom vil bestå av ansatte fra tidligere NISLab og Item som I dag er omtrent like store enheter.
NISLab hører til ved Avdeling for informatikk og medieteknikk (AIMT) som også har Center for Cyber and Information Security (CCIS). Leder Sofie Nystrøm ved CCIS har tidligere sagt til UA at fusjonen åpner for at NTNU nå kan bygge et verdensledende sikkerhetsmiljø.
UA gjenga tidligere i uka høringsuttalelsen som er signert viserektor Jørn Wroldsen i Gjøvik. Her ser man det “som naturlig at denne satsingen av stor nasjonal og internasjonal betydning ledes fra den lokalisering hvor tyngdepunktet i fagmiljøet er, selv om dette ikke ligger i Trondheim”.
Wroldsen konkluderer med at Infokom bør ha instituttleder med kontorsted på Gjøvik. Dagens Institutt for telematikk blir en faggruppe under dette instituttet, med en nestleder i Trondheim.
Item vil ha nærhet og balanse
UA vet at høringsuttalelsen fra Gjøvik har falt deler av fagmiljøet ved Item på Gløshaugen tungt for brystet. I sitt første høringssvar skrev instituttet at Instituttleder bør ha arbeidssted i Trondheim på grunn av nærhet til fakultetet.
I ettertid, da det har sett ut som om innvendingene ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til i høringssvaret fra Fakultet for Informasjonsteknologi og elektroteknikk, har instituttet skrevet en ny presisering:
I den heter det at Item primært ønsker at instituttleder skal ha arbeidssted i Trondheim. Dette begrunnes i at ledelsen i CCIS har arbeidssted Gjøvik. Derfor er det viktig å balansere opp dette. “Det er ikke heldig at begge disse lederstillingene har arbeidssted på samme sted", heter det.
Foreslår ny utlysning eller rullering
Item ser også for seg at instituttlederstillingen lyses ut uten spesifisering av arbeidssted. Begrunnelsen for det er at man mener mange søkere faller fra om man spesifiserer hvor vedkommende skal jobbe.
Instituttet skriver videre at det ikke er noen overveiende faglige argumenter for at instituttleder skal ha arbeidssted enten i Trondheim eller i Gjøvik. “Arbeidssted bør derfor avtales i dialog med den best egnede kandidaten for stillingen”, heter det.
Alternativt foreslås at instituttlederstillingen rullerer mellom Trondheim og Gjøvik hvert 4 år. Dette begrunnes utfra rettferdighetshensyn mellom to enheter med omtrent samme størrelse.
UA har vært i kontakt med ledelsen ved instituttet, som foreløpig ikke har hatt anledning til å uttale seg ut over dette.
Like langt mellom byene
Tilbake til Gjøvik.
- Det er vel ikke slik at det er lengre fra Trondheim til Gjøvik enn omvendt? Spør professor Rune Hjelsvold. Han er både spøkefull og alvorlig på samme tid når han hører om innvendingene fra Trondheim.
Hjelsvold jobber ved medieteknologilaboratoriet på Gjøvik. UA møter ham sammen med førsteamanuensis Erik Hjelmås ved NisLab og professor Ivar Farup som også jobber ved MTL.
De tre hører til Avdeling for informatikk og medieteknikk (AIMT), avdelingen som har absolutt størst vilje på hele Gjøvik til rask integrasjon i nye NTNU. De har gjennom hele sin historie fra tidlig på 2000-tallet operert som et institutt ved et tradisjonelt universitet. De presiserer at de har samarbeidet svært godt med Trondheim hele veien, og at de alltid har oppfattet at de blir sett som faglig likeverdige med Gløshaugenmiljøene.
Foreslår selv oppsplitting
Nå har de også, i motsetning til mange andre miljøer som holder på at de vil være samlet, selv foreslått en oppsplitting på flere institutt og to fakultet.
AIMT foreslår nemlig at matematikk, elektroteknikk og informatikk går inn i Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, mens en faggruppe med elementer fra medieteknologilaboratoriet går inn i Institutt for design ved Fakultet for arkitektur og design.
- De første modellene som ble spilt inn av ledelsen, gikk på at avdelingen ikke skulle splittes opp. Nå er det de enkelte faggruppene som går lenger enn det ledelsen gjør, fordi vi mener det tjener faglig integrasjon best og at vi slik bygger mest mulig robuste fagmiljø, sier Rune Hjelsvold.
Det betyr også at de tre kollegene kan havne på tre mulige nye institutt: Erik Hjelmås på Infokom, Hjelsvold på Datateknologi og informatikk og Ivar Farup på Elektroniske systemer.
Avdelingen har så langt fått det som de vil, viserektor har endt med å anbefale styret den samme modellen som AIMT ønsker.
LES OGSÅ Avdelingene på Gjøvik ender trolig opp med ulike modeller
Faglig robuste miljø er viktigst
- Gitt at ingen ting endres av styret, får vi det som vi vil. Å få til integrasjon med de instituttene med størst felles faglig aktivitet er viktig, sier Farup.
Han legger ikke skjul på at det har vært kontroversielt at de ønsker en oppsplitting der de innlemmes i institutter og fakultet på tvers av geografi.
- Men skal vi få full effekt av denne fusjonen må hver institusjons sterke områder utnyttes til fulle, sier Erik Hjelmås, som understreker at han er udelt begeistret for fusjonen, fordi den fører så mye positivt med seg.
Ivar Farup minner om at nettopp faglig robusthet var KDs utgangspunkt for å starte hele prosessen.
- Styrken bygges når folk fra samme disiplin møtes og utvikler fagfeltene videre, sier han.
De tre regner med at organiseringen blir slik de har foreslått – så lenge både fakultet og seksjoner er enige om at det er en god modell.
Styret behandler saken den 16. Juni og det jobbes nå på spreng med innstillingen.
