Forskerforbundet hevder at NTNU for flere uker siden fikk beskjed fra juridisk hold om at måten rett og plikt praktiseres på, strider med lovverket. Ledelsens svar er at dette feltet ikke handler om presis juss.
Trond Singsaas og Ida Munkeby svarer på kritikken fra de tillitsvalgte og oppfordrer: - Vent til tirsdag ettermiddag. Trolig vil vi se et annet og mer nyansert bilde av rett og plikt da.KRISTOFFER FURBERG
Hovedtillitsvalgt Gry Eva S. Alterskjær er opprørt over informasjonen hun fikk i helga. Nå vil Forskerforbundet ved NTNU stanse prosessen med rett og plikt. De mener det ikke er en farbar vei å flikke på det som er gjort så langt. KRISTOFFER FURBERG
Hovedtillitsvalgt Sturla Søpstad i NTL ved NTNU vurderer å be alle medlemmene om å be om en vurdering på rett og plikt. Albert H. Collett
Rett og plikt er første fase i innplasseringen av de administrativt ansatte i den store omstillingen som pågår på grunn av fusjonen ved NTNU. Er arbeidsoppgavene helt eller i stor grad videreført i en stillingsbeskrivelse, så har den ansatte rett og plikt til stillingen.
- Vi har mottatt juridiske råd og vi hører på dem. Jussen er ikke entydig på dette området og det er ikke slik at det foreligger bare ett juridisk råd, svarer organisasjonsdirektør Ida Munkeby og prosjektleder Trond Singsaas.
I en melding på NTNUs intranett Innsida torsdag sa universitetets organisasjonsdirektør Ida Munkeby følgende: «Ønsket om lik og rettferdig behandling av administrativt ansatte fra de tre høgskolene og gamle NTNU er den viktigste grunnen til at relativt få ansatte har blitt innplassert på rett og plikt.»
Forskerforbundet og NTL ved NTNU er sterkt uenige i NTNU-ledelsens fortolkning av rett og plikt. Begge fagforeningene ble provosert over uttalelsen fra Munkeby. Et uformelt møte på fredag skal ikke ha roet gemyttene.
Da Forskerforbundet i helga fikk informasjon de tolker som at NTNU-ledelsen ikke har fulgt råd fra juridisk hold, økte temperaturen flere hakk.
Forskerforbundet ved NTNU krever nå at den nåværende praksisen med innplassering etter rett og plikt stanses, og at arbeidet må gjøres på nytt på korrekt juridisk måte.
Til Universitetsavisa sier hovedtillitsvalgt Gry Eva S. Alterskjær at Forskerforbundet er gjort kjent med at juridisk ekspertise skal ha fått instrukser om å endre sine vurderinger slik at færrest mulig skal ha rett og plikt. Dette skal ha skjedd etter at ekspertisen har gitt tilbakemelding om at man ikke kan stå for dette juridisk.
Ifølge Alterskjær har ledelsen ikke på noe tidspunkt opplyst de tillitsvalgte om dette. Det har heller ikke ført til at ledelsen har endret synet sitt på hvordan rett og plikt skal håndteres.
Universittetsavisa er kjent med innholdet i skrivet som er sendt til ledelsen fra juridisk hold.
- Dette går på tilliten løs. Det er en forutsetning for godt samarbeid med ledelsen at vi har tillit oss imellom, at dialogen er åpen, at ledelsen forholder seg til lov og avtaleverk. Det må vi kunne forvente av en profesjonell arbeidsgiver, sier Alterskjær.
Hun fastslår at de ønsker et godt samarbeid med ledelsen, men at dette forutsetter et minimum av åpenhet fra ledelsen.
- Og det forutsetter en vilje til å endre kurs når det er klart at det bærer galt av sted, sier den sjokkerte tillitsvalgte.
For henne er det viktig å få fram at den nåværende innplasseringen rammer et stort antall ansatte og vil kunne få store konsekvenser for den framtidige karriereutviklingen til den enkelte ansatte.
- Dette er svært alvorlig. Det er også alvorlig at ledelsen mener det er både rimelig og riktig å bryte med gjeldende rettsprinsipp og sette ansatte i en slik situasjon, sier hun.
Og legger til:
- Dersom ledelsen fortsetter slik, vil det være en reell fare for rettssaker i kjølvannet av ledelsens brudd på gjeldende rettsprinsipper.
Nå vil altså Forskerforbundet stanse prosessen med rett og plikt. De mener det ikke er en farbar vei å flikke på det som er gjort så langt. Slik de ser det, kan et feil utgangspunkt vanskelig gi et godt resultat.
- De siste dagene har vi fått en strøm av henvendelser fra ansatte som er opprørte, sinte og demotiverte. Ansatte bryter sammen i gråt. Nå må NTNU begynne å behandle sine ansatte på en skikkelig måte, sier Gry Eva S. Alterskjær.
Også NTL ved NTNU varsler at de er mektig lei av det de oppfatter som brudd på omstillingsavtale og gjeldende rettsprinsipp.
- Vi vil vurdere om vi skal oppfordre alle medlemmene om å be om en vurdering på rett og plikt. I tillegg vil vi på mandag ta stilling til hva man gjør hvis arbeidsgiver ikke endrer sin praksis når det gjelder rett og plikt. Vi har en forventning om justering av kursen, sier Sturla Søpstad, som er hovedtillitsvalgt ved NTNU.
Han sier at både NTL og Forskerforbundet ved NTNU er opptatt av en lik og rettferdig behandling av ansatte.
- Når ledelsen viser til behovet for lik og rettferdig behandling av ansatte ved de tidligere høgskolene som en av hovedbegrunnelsene for at relativt få har blitt innplassert på rett og plikt, blir det feil, slår han fast.
Ifølge Søpstad har det hele tiden vært forutsatt at dette skulle ivaretas gjennom arbeidet med bemanningsplaner og ikke gjennom å lage egne fortolkninger av rett og plikt i innplasseringsprosessen. Denne må skje etter gjeldende rettsprinsipper.
- Slik prosessen er nå er det svært vanskelig for ansatte å ivareta egne interesser og sin rettssikkerhet, konkluderer han.
- Runde to blir annerledes
Ida Munkeby og Trond Singsaas møter UA på organisasjonsdirektørens kontor. De har forståelse for at de tillitsvalgte kan bli både forbannet og fortvilte. Og de er klar over at det er en del uro. Det er en travel og krevende periode for alle. Både tillitsvalgte og ledelse får mange henvendelser. Det er tøft for ansatte å få beskjed om at de ikke har rett og plikt til en stilling de kanskje har hatt i mange år.
De sier at dette er en vanskelig balansegang, der mange interesser skal ivaretas. Nå har de gjennomført første runde med rett og plikt-vurdering. Der har de lagt vekt på at ansatte fra de tidligere høgskolene skal stille likt med ansatte fra det gamle NTNU. Derfor har relativt få ansatte blitt innplassert på rett og plikt i første runde.
Nå står runde to for tur. Fram til fredag sjekker de ut de juridiske vurderingene og om de holder mål.
- Da får vi alle de individuelle sakene på bordet. Vi har lagt vekt på det juridiske også i første runde, men i andre runde vil vi fokusere enda mer på de juridiske sidene ved rett og plikt. Vi har ført en streng praksis, men etter andre runde vil bildet se annerledes ut. Da vil flere bli innplassert etter rett og plikt, sier de.
- Har en eller flere jurister advart mot at den rett og plikt-praksisen dere har lagt dere på strider med gjeldende rettsprinsipp?
- De juristene som har gitt råd, har gjort det på generell basis, ikke case for case. Det har hele veien vært en dialog om nyanser framfor bastante meninger om løsningene, sier Singsaas.
Munkeby supplerer:
- Vi beveger oss i aksen ren juss og utøvelse av ledelse. Det er et krevende terreng, der vi ikke kan sette to streker under et svar.
De viser til at dette feltet ikke handler om presis juss. Rett og plikt handler om å kjenne igjen sin stilling tilnærmet fullt og helt. Det er snakk om graden av å kjenne igjen. Dette bygger på rettspraksis. Da vil det være ulike vurderinger.
- Vent med å felle dom
- Det blir sagt fra juridisk hold at man har blitt instruert av ledelsen til å praktiserer en streng fortolkning enda man har sagt at det strider mot deres juridiske overbevisning?
- Den dommen synes jeg ingen må felle før andregangsvurdering er foretatt. At noen er instruert, vil jeg overhodet ikke gå inn på. Vi har fått råd, vi har hatt mange dialoger og vi har testet praksisen med jurister som har gitt sine vurderinger, sier Trond Singsaas.
Oppfordringa fra Ida Munkeby og Trond Singsaas til fagforeningene er: Vent til tirsdag ettermiddag.
- Tirsdag skal ledelsen og fakultetene gå gjennom hele materien. På ettermiddagen blir det møte med fagforeningene. Tillitsvalgte må vente til etter dette møtet. Trolig vil vi se et annet og mer nyansert bilde av rett og plikt da, sier de.
- Jeg har snakket med tillitsvalgte fra Forskerforbundet og NTL. De er forbannet og fortvilte. Hva gikk galt underveis?
- Det er jeg usikker på, sier Munkeby.
Og utdyper:
- Vi har hatt mange og hyppige møter. Vi har ikke hatt noe ønske om å skjule noe. Vi mener vi har vært åpne. Jeg ble overrasket over styrken i kritikken. Vi ser at vi på noen punkter ikke er enige og har ulike vurderinger, men vi mener vi opererer i tråd med de avtalene som er utarbeidet og at vi ikke bryter omstillingsavtalen. Men vi beveger oss i et terreng med mange skjønnsmessige vurderinger.
Én ting ønsker de å beklage:
- Arbeidsgiver har av og til lagt ut informasjon som ikke er avklart eller diskutert med de tillitsvalgte først. Der har vi brutt avtalen vi har med de tillitsvalgte. Det går også litt fort for oss. Der skal vi skjerpe oss, sier Trond Singsaas.
