Sikrer NTNU de beste doktorene, men nå legges jobben hans ned
Han vurderer kvaliteten på 400-500 doktorgradssøknader i året, men Hans-Richard Sliwkas jobb kuttes vekk i nye NTNU. Arbeidet flyttes over til institutt og fakultet, noe mange fagansatte beklager sterkt.
Krevende. Hans-Richard Sliwka sier at det ikke bare er å overføre vurderingsarbeidet til veiledere eller andre på fakultet og institutt. - De er ikke forberedt på det. En utlysning kan ha 80 søkere, hvorav 60 kommer fra utlandet. Den tiden det tar til å vurdere og kvalitetssikre og sile ut søkere, har de ikke, sier han.Sølvi W. Normannsen
Vanskelig balanse. Seniorrådgiver Trond Singsaas sier at den eventuelle gevinsten ligger i at fakultetene løser evalueringsoppgavene selv, med den bemanningen de får.KRISTOFFER FURBERG
- Jeg vil understreke at dette ikke handler om meg som person, men om selve stillingen. At den funksjonen skal vekk, er alvorlig, sier Sliwka som har vært NTNUs ph.d evalueringsservice personlig i mer enn 10 år.
Jobben fjernet uten forvarsel
Helt uten forvarsel eller noen form for kontakt om saken fant han ikke igjen stillingen i NTNUs nye bemanningsplan. Ph.d-evaluering er underlagt Internasjonal seksjon, der også en annen stilling som kvalitetssikrer utenlandske grader og karakterer på lavere nivå, skal vekk.
Sliwka har en doktorgrad i kjemi, og har jobbet i nesten 5 år som midlertidig førsteamanuensis i kjemi. Han har i alle år hatt en tilknytning til Institutt for kjemi, og driver fortsatt aktivt med forskning.
Samtidig er han dypt bekymret for funksjonen med ph.d-evaluering som nå blir borte. Det er snakk om til dels svært spesialiserte og krevende arbeidsoppgaver. Disse skyves over i enheter som nå får færre ressurser på grunn av pålagte kostnadskutt.
Det innebærer at potensielle kandidater, veiledere, HR-ansatte og andre selv må sikre at søkere har riktig bakgrunn for stipendiatstillinger ved NTNU.
Behandler 500 søknader – bare i år
- Spørsmålet er hvor besparelsen er, når alle fakultetene må gjøre denne jobben selv, sier Sliwka Bare i år regner han med å behandle 500 PhD-søknader fra hele verden.
Tøffe økonomiske tider i verden rundt oss gjør at stipendiatstillinger med full lønn i Norge er svært ettertraktet Rettesnoren er NTNUs egen PhD-forskrift, som setter krav om at søkere skal ha
“en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere stadium, og ha en veid gjennomsnittskarakter de siste to år av mastergradstudiet eller tilsvarende utdanning som er lik B eller bedre sammenholdt med NTNUs karakterskala”.
Mange land og universiteter opererer med andre karaktersystemer, og i slike tilfeller må det sikres at kandidater har et like godt faglig grunnlag. Det er dette Hans-Richard Sliwka bistår fakulteter og veiledere med. Han får mange henvendelser, og blir ofte rådspurt både av veiledere, stipendiater og søkere.
Det krever kompetanse både i språk og matematikk, og kjennskap til diplom- og karaktersystemer i ulike land og institusjoner. Sliwka har selv vurdert og veiledet stipendiater innen sitt eget fag. Det har gitt god kjennskap til praksis på feltet og konsekvensene på begge sider.
Søknader på persisk, russisk og kinesisk
Karakterberegninger og diplomkarakterisering kan by på utfordringer. Spesielt når søknadene kommer fra land man aldri har hatt søkere fra tidligere, kan det være komplisert å finne ut av kandidatens kvalifikasjoner.
Selv er Sliwka opprinnelig fra Tyskland, men har utdannelsen sin fra Sveits. Han har tysk, norsk, engelsk og fransk som arbeidsspråk, samt noe kunnskap gresk og nederlandsk. Han kan lese diplomer i flere andre språk. – men det finnes også begrensninger:
- Kommer det for eksempel kinesiske søknader, trenger vi oversettelser og språkkompetanse. Og georgisk … da sliter jeg, smiler han, men legger til at det ikke først og fremst er oversettelse av språk som er utfordrende.
Krevende å regne om karaktersystemer
- Karaktersystemene er mer krevende. De varierer mellom land, de kan brukes forskjellig på eksamener og oppgaver, og de varierer også mellom universiteter. Selv her, ved NTNU, ser vi at karakterskalen brukes ulikt. En A ved Gløshaugen er mer vanlig enn en A på Dragvoll, sier rådgiveren.
Iran er eksempel på et land med meget sikker og god dokumentasjon, og et karaktersystem som er enkelt å regne om. I Spania derimot er det ikke noe nasjonalt system, mens Russland og Sverige har karaktersystemer som er i disfavør av søkere.
I Sverige opererer man med bare A,C og E – ikke B eller C. Uansett system, alt må regnes om for å tilfredsstille NTNUs ph.d-forskrift.
Krever kunnskap, kompetanse og tid
- Poenget er at det ikke bare er å overføre vurderingsarbeidet til veiledere eller andre på fakultet og institutt. De er ikke forberedt på det. En utlysning kan ha 80 søkere, hvorav 60 kommer fra utlandet. Den tiden det tar til å vurdere og kvalitetssikre og sile ut søkere, har de ikke, sier han.
Hans-Richard Sliwka mener stillingen bør beholdes, og at den fortsatt bør være der den naturlig hører hjemme – som en sentralisert funksjon på Internasjonal seksjon. Det har heller ikke kostet fakultetene noe å bruke ph.d evalueringsservice.
- Jeg vet ikke hvem som har besluttet å fjerne denne stillingen, eller hvilke vurderinger som ligger bak, sier Sliwka.
Stort engasjement
Etter at han informerte noen av sine oppdragsgivere om saken, har han fått mange reaksjoner, både protester og sympatierklæringer. Saken skal være tatt opp i prodekanmøte, og det skal være kommet sterke reaksjoner fra instituttledere.
UA har sett noen av reaksjonene (se egen ramme).
En av de mange som har reagert er professor Anne C. Elster ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap.
- Jeg lurer på hvor internasjonalt fremragende NTNU har tenkt å bli ved å bortrasjonalisere en så viktig jobbfunksjon som vurderings- og informasjonsstillingen for PhD-kandidater, sier hun.
Elster understreker at Hans-Richard Sliwka har gjort en veldig god og viktig jobb i forbindelse med rekrutering av utenlandske stipendiater og postdoktorer.
- Jeg vet ikke hvordan NTNU kan forvente at vi faglærere og eller andre lokale ressurser skal ha tid til å kunne sette seg inn i alle mulige internasjonale utdanninger for å kvalitetssikre at vi får tak i de kandidatene vi trenger for å kunne klare å kjøre EU prosjekter og lignende, sier hun.
- Kutter der seksjonen er minst sårbar
Seniorrådgiver Trond Singsaas som er sentral i omstillingsprosjektet sier de forholder seg til vurderinger gjort av ansvarlig leder ved Internasjonal seksjon. Kravet om å effektivisere er satt opp mot funksjoner der enheten er minst sårbar. Konklusjonen, ifølge Singsaas, er at to stillinger kuttes fordi evalueringsservice er en tjeneste seksjonen kan være foruten og som fakultetene kan gjøre selv.
- Det er stort engasjement rundt dette, og mange brukere av ph.d evalueringsservice har problemer med å forstå rasjonaliseringsgevinsten i dette. Kan du forklare det?
- Når det gjelder effektiviseringskravene er det alltid et skjæringspunkt mellom hva man kan ønsker å få løst, hva man kan gjøre enklere og hva som skal falle bort. Det kan være vanskelig å treffe den balansen. Den eventuelle gevinsten ligger i at fakultetene løser disse oppgavene selv med den bemanningen de får.
