Handlekraft og innovative folk lokket Annik til NTNU i Ålesund

Nå er det slutt på pendlerlivet for fjorårets direktør for NTNU Bærekraft. Direktøren blir viserektor og vil nå både bo og jobbe i Ålesund. Ikke for det, Fet er raskt ute med å understreke at det ikke er fordi hun er lei av å pendle at hun søkte lederjobben ved NTNU i Ålesund. Det blir vemodig å forlate kolleger ved NTNU i Trondheim, og årene på Gløshaugen har bydd på en rekke interessante oppgaver.

Nei, det er nok andre ting som trekker henne til jugendbyen. Og som lokker henne til nettopp NTNU i Ålesund:

- Det er den sterke tilknytninga til det maritime og marine miljøet. Det er stort innovasjonsdriv i miljøet og korte veier mellom forskningsresultater og det å sette dem ut i livet. Det er kanskje en større hastighet på disse prosessene her enn det vi enkelte ganger kan se i større miljø, sier hun.

Travel uten å stresse

Annik Magerholm Fet tilhører den typen mennesker som har mange baller i lufta på en gang uten at det virker som det stresser henne nevneverdig. Da UA intervjuet henne, hadde hun vært et par dager ved NTNU i Ålesund sammen med Gunnar Bovim, blant annet for å møte instituttlederne og andre hun skal jobbe sammen med framover. Så var det helg. Deretter skulle hun i India i ti dager for å starte opp et internasjonalt forskningsprosjekt som NTNU har ansvaret for. Vi skviser oss inn for en prat fredag ettermiddag og en avslappet leder har tilsynelatende all verdens tid til å svare på alt vi lurer på.

Og nå har vi fått svar på hva det er ved NTNU i Ålesund som gjør at hun har lyst til å jobbe der. Nei, vent litt, hun er ikke helt ferdig med å svare:

- Å jobbe med forskning og å se resultatene forholdsvis raskt, synes jeg er veldig interessant. I tillegg er det utfordrende å arbeide i en organisasjon hvor alt nå er i støpeskjeen med blant annet nye institutt, utdyper hun.

Dessuten mener hun at NTNU Ålesund holder til i en spennende region. Fra før har hun god kontakt med lokalt næringsliv, og hjelper som viserektor gjerne til med å knytte eksterne kontakter.

Fagkunnskap nyttig som leder

CV-en til den påtroppende viserektoren er ikke kjapp lesing. Kort oppsummert har hun de to siste årene vært direktør og faglig leder for NTNUs strategiske satsingsprogram NTNU Bærekraft. Hun er professor i miljøledelse, systemteknikk og livsløpsanalyse. Hun er leder for flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen global produksjon, miljø og bedrifters samfunnsansvar. Hun har flere styreverv, og sitter i styret for brukerstyrte innovasjonsprosjekter: Brukerstyrt InnovasjonsArena (BIA) er det største programmet i regi av Norges Forskningsråd.

- I 1997 disputerte du om livsløpsanalyse og miljøforhold i skip, og i årene etterpå har du vært en anerkjent forsker. Er det ikke vemodig å forlate fagområdet ditt for å bli leder?

- Jeg ser ikke for meg at jeg forlater faget. Også som leder kan jeg bidra faglig og benytte fagkunnskap der det er behov. Det ser jeg på som positivt. Dessuten kan jeg bruke mine kontakter internasjonalt, sier hun.

At hun har ledet NTNU Bærekraft de to siste årene, vil også komme til nytte, mener hun. De strategiske satsingsområdene skal gjelde for hele NTNU-familien, men har nok fortonet seg litt fjernere for de tidligere høyskolene enn for «gamle NTNU». Hun forteller at det i midten av januar skal være et seminar ved NTNU i Ålesund om det strategiske forskningsområdet NTNU Havrom.

- Da vil vi blant annet se på bærekraftutfordringene knyttet til forskning i havrom. Da mener jeg at jeg med min bakgrunn kan posisjonere NTNU inn mot Forskningsrådet og bidra til at vi kan få tilslag på større og nye program, sier hun.

Senere på våren vil de andre satsningsområdene bli presentert i tur og orden.

- Opprivende periode for enkelte

Men nå får det være nok vyer og planer for ei stund. Vi må videre dit skoa trykker. 2016 var et stritt år for mange administrativt ansatte ved NTNU i Ålesund. Tillitsvalgte har ropt varsko om manglende medbestemmelse og stor usikkerhet blant de ansatte om det er bruk for dem i det omorganiserte NTNU, der blant annet færre administrativt ansatte har vært målet. Fellesadministrasjonen blir nedlagt og stillingene flyttes ut i instituttene. André Tranvåg, lokalt hovedverneombud, beskrev situasjonen slik overfor UA etter å ha foretatt en undersøkelse blant noen ansatte i fellesadministrasjonen:

- Jeg var ikke klar over at folk hadde det så tøft. Folk kvier seg for å gå på jobb. Arbeidsmiljøet ved det som var Høgskolen i Ålesund har alltid vært godt. Nå opplever mange at det er forverret, fortalte han.

Annik Magerholm Fet kjenner igjen situasjonsbeskrivelsen. Hun forteller at optimismen stod i taket da Høgskolen i Ålesund skulle fusjonere med NTNU. Så kom det en tung periode med slitasje på de ansatte. Nå tenker hun at hun som leder må bidra til at den gode, gamle gnisten kommer tilbake:

- Det første jeg må gjøre, er å jobbe med interne relasjoner. Det har vært en opprivende periode for enkelte ansatte. Enkelte har søkt seg vekk og fått nye arbeidsoppgaver i næringslivet. Dette er flinke folk vi gjerne skulle ha beholdt. Nå må vi bygge laget, sier hun.

LES OGSÅ: - Ber om at ansatte blir fulgt opp skikkelig
LES OGSÅ: Viserektor får kritikk for å kjøre sitt eget løp

Sette mål i fellesskap

- Hva legger du i god ledelse?

- Det er å skape en lagfølelse, gå mot et felles mål, få til optimisme og en tro på at alt dette skal gå veldig bra. Det er viktig med klare mål som vi setter oss i fellesskap.

Hun ser det som sin oppgave å ta godt vare på dem som er i administrasjonen og har administrative funksjoner. NTNU i Trondheim må være tydelig på hvilke arbeidsoppgaver de ansatte skal ha. Hun forstår at det er frustrerende for noen av de ansatte at de har fått delte stillinger og skal jobbe litt her og litt der.

- Jeg hadde en diskusjon med en instituttleder om dette. Vi ble enige om at vi, basert på den ordningen som er bestemt, ser hvordan ting går seg til. Vi får eventuelt ta opp og endre på det som ikke fungerer. Dette er kabaler som er lagt under fusjonsprosessen. Det må være mulig å justere modellene når vi ser hvordan de virker i praksis, sier hun.

LES OGSÅ: Blir du fristilt, vil du klore deg fast

Backet opp av sin far

Annik Magerholm Fet vokste opp i Spjelkavik og det er en stolt sunnmøring som beskriver all den vakre naturen fylket har å by på. Nå ser hun fram til å bruke naturen mer: Fjell og fjord og frisk luft. Fotturer i fjellet er det kjekkeste.

Tradisjonelt har det vært sånn at kvinnelige sivilingeniører valgte studiet fordi de var inspirert av sine fedre som også var sivilingeniører. Var det sånn for unge Annik også?

- Nja, han var ikke sivilingeniør, men hadde kvalifikasjoner som ingeniør. Brødreflokken som vokste opp hadde ikke så mye utdanning. De var seks brødre, der alle jobbet innenfor mekanisk industri. De var ingeniørspirer alle sammen. Min far var veldig opptatt av at jeg skulle få meg en utdanning, noe han selv ikke fikk tatt, forteller hun.

Og utdanning ble det. Og professorat på Gløshaugen. Og lederjobber. Ingenting har stoppet Fet, men hun er fortsatt opptatt av likestilling. Her er det ingen grunn til å hvile, synes hun. Blant annet er den maritime industrien i Møre og Romsdal preget av et mannsdominert arbeidsmarked. Ofte er det slik at mange jobber formidles gjennom uformelle nettverk uten at stillinger utlyses.

LES OGSÅ: Vaktmestere tilbys jobb som renholdere
LES OGSÅ: Mellomledere i sjokk etter fristilling

Mangler jobber for høyt skolerte jenter

- Da kan det slå begge veier, men ofte blir tradisjonelle mannsjobber formidlet til gutter, og dermed mister jentene en mulighet til å vise seg fram kompetansemessig, forklarer hun.

Hun peker på at det også er slik at arbeidsmarkedet i regionen mangler arbeidsplasser for høyt skolerte og kvalifiserte jenter. Dermed tar de med seg familien og flytter.

- Systemet for likestilling er fantastisk i Norge, men vi må være bevisste på at det er en viss grad av forskjellsbehandling på arbeidsmarkedet fortsatt, sier hun.

Derfor mener hun det er viktig at kvinner kan identifisere seg med sterke og gode kvinnelige mentorer. En slik mentorordning er også viktig for gutter som for eksempel vil inn i helsesektoren, føyer hun til.

Når Annik Magerholm Fet i dag åpner døra til NTNU i Ålesund og rusler inn i «Vrimla», vil det muligens være et blaff av kulde som møter henne. Vrimlearealet er nemlig ofte iskaldt på vinters tid. Antakelig affiserer ikke det henne i det hele tatt. Sunnmøringene vet nok å ta varmt imot henne. I slutten av november deltok hun på ei personalsamling i Geiranger. 

- Da ble jeg ønsket skikkelig velkommen og gjort litt stas på. Det var veldig hyggelig.

LES OGSÅ: Ny viserektor ved NTNU i Ålesund klar
LES OGSÅ: Fusjonen tok sånn på at Mads ble sykmeldt