Slik er regjeringens strategi for grønn konkurransekraft

I 2015 oppnevnte regjeringen et ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. De har utarbeidet en rapport som regjeringen har knadd til en strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og for å nå målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

«Veikart» mot lavutslippssamfunnet fra 15 sektorer

- Det var verdens minste ekspertutvalg, sa en spøkefull klima- og miljøminister Vidar Helgesen da han presenterte strategien på Gløshaugen torsdag formiddag.

Ekspertutvalget har nemlig kun bestått av Connie Hedegaard og Idar Kreutzer. Deres oppgave har blant annet vært å engasjere forskjellige miljøer og sektorer i Norge til å komme med innspill. Helgesen forteller at det i løpet av utvalgets arbeid kom inn «veikart» fra 12 sektorer. Nå har 15 sektorer gitt sine innspill til hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn.

LES OGSÅ: Vil ha forsningssenter for bærekraftig utvikling

- Klimaendringene akselerer

- Vi trenger samspill hvis vi skal lykkes i den grønne omstillingen, sier klima- og miljøministeren.

- Klimaendringene akselerer. Det er ikke lengre interessant å diskutere om de er menneskeskapte. Den teknologiske utviklingen går så raskt at det er krevende for regjeringen å henge med for å utforme nye lover og reguleringer. Men det må vi gjøre, fortsetter han.

Den nye strategien er et ledd i dette.

Den består av følgende sju prinsipper:

1. Myndighetene skal gi forutsigbare rammebetingelser og være pådrivere i arbeidet for overgangen til lavutslippssamfunnet.

2. Forurenser skal betale som en del av en helhetlig politikk for å fremme grønn konkurransekraft.

3. Planlegging og investeringer skal ta hensyn til målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.

4. Målrettet satsing og vektlegging av klima og miljø i offentlig finansiert forskning, innovasjon og teknologiutvikling der det er relevant.

5. Sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier, produkter og løsninger.

6. Det skal legges til rette for at forbrukere, næringsliv og investorer har nødvendig informasjon til å velge grønne løsninger og produkter.

7. Grønn konkurransekraft skal bygges på velfungerende markeder.

- Utslipp skal koste

- Det er helt grunnleggende i klimapolitikken at utslipp skal koste. Det skaper marked for grønne løsninger. Reguleringer er også viktig, for det gjør at markedet tilpasser seg strengere miljøkrav, sier statsråden.

Han mener også at Norge må få en kompetanseutvikling innen offentlige innkjøp.

- Det er litt for mye slik at man snur arket og går for de samme løsningene man gjorde året før. Det går ikke an å gjøre det slik om vi skal få til det grønne skiftet, sier klima- og miljøministeren som peker på at det trengs mer innovasjon og teknologiutvikling for at Norge skal utvikle konkurransekraft i grønn næring.

NTNU bærekraft er et av universitetets tematiske satsingsområder som blant annet fokuserer på forskning på innovative metoder, løsninger og teknologier, forskning på modellering, analyse og miljøkonsekvensanalyser, samt forskning på forbrukeratferd og styresett for å realisere forbedringspotensial.

- Vi er veldig glade for at noen institusjoner allerede er i gang. NTNU ligger langt fremme. Det helhetlige tenkingen rundt NTNU bærekraft er et godt eksempel på det, sier Helgesen.

LES OGSÅ: NTNU får 350 mill. mer enn i fjor
LES OGSÅ: Realnedgang på 600 mill. i budsjettet for forskning