Elleve norske eksperter skal bidra til FNs klimapanel

FNs klimapanel har invitert elleve eksperter fra norske fagmiljøer til å skrive tre unike spesialrapporter og en metoderapport de neste årene.

NTNU-professor Francesco Cherubini er hovedforfatter i spesialrapporten om klimaendringer og landområder som kommer i 2019. Han deltar i kapittelet om ørkenspredning, utarming av jord, matsikkerhet og klimagasser, ifølge Miljødirektoratet. Totalt har FNs klimapanel invitert 103 eksperter fra 52 land for å lage denne rapporten, som også skal være klar i september 2019.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Tre nye spesialrapporter

Rapporten om klimaendringer og landområder er én av tre planlagte spesialrapporter. Foruten denne kommer det neste år en rapport om 1,5 graders global oppvarming, og i 2019 en rapport om hav og kryosfære (is, snø og permafrost). I tillegg kommer det samme år en metoderapport om klimaregnskap.

Deretter skal klimapanelet ferdigstille sin sjette hovedrapport i 2021 og 2022. Foreløpig er det ikke klart hvem som skal skrive denne.

Da den femte hovedrapporten ble lagt fram i 2014 var det med flere NTNU-forskere som bidragsytere. Cherubini, som er ansatt ved NTNUs Institutt for energi- og prosessteknikk, var blant dem.

Elleve norske eksperter bidrar

Nå er Cherubini én av elleve eksperter fra norske fagmiljøer som skal være med på å skrive metode- og spesialrapportene, ifølge Miljødirektoratet. Universitetsavisa har ikke lykkes i å få en kommentar fra Cherubini.

Martin Sommerkorn er også blant de elleve ekspertene. Han har fått en sentral rolle i spesialrapporten for hav og kryosfære, og er koordinerende hovedforfatter for kapittelet om polarområdene. Sommerkorn er leder for WWFs arktiske program. Miriam Jackson fra Norges vassdrags- og energidirektorat, Geir Ottersen fra Havforskningsinstituttet og Andreas Kääb fra Universitetet i Oslo er også invitert som hovedforfattere til hav- og kryosfære-rapporten, ifølge Miljødirektoratet. 101 eksperter fra 41 land skal være med på å skrive rapporten.

Den første spesialrapporten, om global oppvarming på 1,5 grader, har Jan Fuglestvedt fra Cicero som høringsredaktør for kapittelet om utslippsbaner. Denne rapporten beskrives som et viktig kunnskapsgrunnlag for verdens land i oppfølgingen av Parisavtalen.

Hanne Lerche Raadal fra Østfoldforskning, Atle Harby fra Sintef Energi AS, Katrine Bjønness fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Håkon Frøysa Skullerud fra SSB og Erik Næsset fra NMBU skal være med på å utarbeide metoderapporten som publiseres i 2019. Denne rapporten skal fungere som oppdaterte retningslinjer for hvordan landene beregner de nasjonale klimagassutslippene som rapporteres til FNs klimakonvensjon.

LES OGSÅ: Slik er regjeringens strategi for grønn konkurransekraft
LES OGSÅ: Bovim ønsker seg forskningssenter for bærekraftig utvikling