Glemt noe fra året som gikk? Dette skjedde med NTNU-studentene i 2021

Januar: Forsinket semesterstart og vennespleising

Det er lett å lide av deja vu i disse tider. Det snart fullførte året begynte mye som det kommende ser ut til å gjøre. Studentene fikk beskjed om å holde seg hjemme fram til midten av januar og forvente digital undervisning. Den gang som nå var ikke campus stengt, men smittetrykket var høyt og store ansamlinger var vanskelig.

Året begynte også med nyheter om utestengelse av studenter på grunn av juks og at det hadde blitt vurdert kontrollsamtaler for å avdekke juks. Men før eller siden begynte mange av studentene å komme tilbake til byen. I første rekke med forelesninger for inntil 50 studenter.

Men ensomhet og psykisk helse har vært aktuelt for studentene gjennom hele pandemien. Det prøvde studentene selv å gjøre noe med. I slutten av januar arrangerte Studentersamfundet vennespleising og flere hundre meldte seg på.

Student Erik Satner Sanne var en av studentene som meldte seg på. Selv var han heldig og bodde i kollektiv med gode venner, men han tenkte de fleste nok hadde følt på ensomhet under pandemien.

- Det jeg har savnet mest under korona er alle de ulike sosiale arenaene studentmiljøet i Trondheim har. Jeg er veldig glad for at jeg har et godt nettverk, men så savner jeg også det å møte nye mennesker, sa han.

Det var heller ikke kun studenter fra Norge som ankom byen. Etter en periode der innreise i Norge var vanskelig og mange måtte følge undervisning digitalt fra utlandet, kunne nesten 900 internasjonale studenter komme til NTNU. Samtidig kom regjeringen med krisepakke for studenter, men det var ikke alle som ble hjulpet av den, ifølge NSO.

Februar: Studentfestival, konsekvenser av pandemien og studenter forsiktig tilbake på campus

Da resultatene fra spørreundersøkelsen Studiebarometeret for 2020 kom i starten av februar, bekreftet det Sannes oppfatning av at mange hadde følt på ensomheten. Halvparten følte seg mer ensom enn før pandemien. Det gjaldt blant annet førsteårsstudent Amanda Hodne.

- Det å begynne som student nå har på noen måter vært verre enn jeg håpet det skulle bli. Men jeg tror vi i Trondheim har hatt det bedre enn de i Bergen og Oslo for eksempel, ettersom vi i hvert fall fikk en skikkelig fadderuke, sa hun til Universitetsavisa.

På den lyse siden opplevde majoriteten av studentene at det gikk rundt økonomisk. Dette til tross for at de ikke kunne få dagpenger når de ble permittert som student. Silje Tøndel Sliper ble permittert fra en stilling i mars. At hun som student ikke kunne motta dagpenger, var likevel ikke noe hun tenkte så mye på og hun var veldig glad for at hun studerte og hadde noe å gjøre.

- Jeg tenker på hvor kjipt det hadde vært å ikke studert nå. Om jeg bare skulle sitte hjemme og ikke hatt noe å gjøre, sier Sliper.

Litt senere i februar var det tid for at den første av de to store studentfestivalene i Trondheim skulle gå av stabelen. Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim, ISFiT har vanligvis samlet flere hundre internasjonale deltakere i Trondheim. Det skjedde ikke i 2021. Denne gangen var den i heldigitalt format.

Dette skjedde på kort varsel og så sent som en måned før håpte de fortsatt på fysisk festival. Isfit-president Mathilde Breda Enkerud prøvde å se det positive, med at man kunne fjerne økonomiske barrierer til å delta. Men det til tross gjorde definitivt digitale arrangementer at ISFiT havnet litt mer i bakgrunnen. Likevel fikk de gjennomført et stort program.

- Først og fremst er jeg veldig fornøyd med hvor mye vi har fått gjennomført, sa kultursjef i ISFiT, Thusan Arul.

Av andre ting som skjedde på Studentersamfundet i Trondheim, ble også Fredrik Akre valgt til leder av Samfundet ved slutten av måneden.

Samtidig var studentene tilbake på campus, med noen restriksjoner, men fryktet igjen for en ny nedstenging. Flere studenter fikk påvist smitte, og en hadde vært rundt mange steder på Gløs, men likevel følte ikke de studentene som var på universitetsområdet seg utrygge.

- Det er jo litt mer risiko enn å sitte hjemme. Men smittevernet er for det meste godt på skolen og man sitter for det meste med de samme folkene. Da føles det ganske trygt, sa Energi og miljø-student Thale Simonsen.

Parallelt med dette giret Trondheim opp til massevaksinering. Til det formålet søkte de studentfrivillige. Det skapte reaksjoner fra noen, blant annet fra NTNU-student Erlend Frøland, som foreslo at dette kunne være en måte å bidra med arbeid til trengende studenter.

- Det er ganske vanlig å betale for arbeid enten man er eksamensvakt eller vaksinevakt, skrev han.

Mars: Humaniora føles lite relevant og studenter redde for å reise hjem

Da mars rullet rundt ble det diskusjon rundt begrepet dobbel fadderuke som direktøren for Sit hadde brukt i et møte. Hun ønsket å inkludere studentene fra året før, som ikke hadde fått en skikkelig fadderuke. Det var vel i seg selv ikke den mest opprivende diskusjonen, men kall det gjerne et lite frampek, for det var selvsagt ikke siste gang fadderuka kom opp.

På den lyse siden vant en rekke NTNU-studenter VM-gull i skiorientering. På den andre siden kom arbeidslivsrelevansmeldingen og viste at humaniorastudentene sliter med å se sin egen arbeidslivsrelevans.

- Vi ønsker å gjøre studentene våre bevisste på hvor mye relevant kompetanse de har, sa dekan for humanistisk fakultet, Anne Kristine Børresen.

En av de som så sin egen relevans, var student Anne Lovise Finnøy Bakken, som skrev et innlegg om tre grunner til at bærekraft trenger litteraturstudenter.

Når måneden nærmet seg slutten, var det påsketider, men på grunn av høye smittetall i de andre norske storbyene følte mange studenter at de ikke kunne reise hjem i frykt av å dra med seg smitte. Så mange studenter valgte Trondheims-påske over drømmepåske. Fysioterapi-student Thomas Lunde ble frarådet å reise hjem på studiet, fordi han skulle i praksis med sårbare mennesker.

- Det jeg tenker mest på er foreldrene mine hjemme. Jeg hadde egentlig lovt dem at jeg skulle komme hjem i påska, så det sugde litt å ikke kunne holde det løftet. Men de skjønner også at for meg som skal i praksis, så kan jeg ikke ta den sjansen, sa han til UA.

April: Studentprester og Reitan på Samfundet

Og med påska rullet verden sakte over i april. Der mars i stor grad var en ganske rolig måned for studentene, brakte april med seg store diskusjoner og stort mediefokus på trondheimsstudentene.

Studenttinget fikk nasjonal oppmerksomhet for et vedtak om å fjerne studentprestene på campusområdet. Lederen for studenttinget, Andreas Knudsen Sund fikk på sosiale medier blant annet beskjed om å brenne i helvete.

- Mange har skrevet at dette dreier seg om en fullstendig avvikling av tilbudet om studentprest og det tenker jeg er i beste fall veldig satt på spissen, var Sunds respons på kritikken.

Det var ikke bare nasjonalt folk reagerte på forslaget. Blant annet NTNU-student Christian Hallvard Dahl-Nielsen skrev et innlegg der han anklagde Studenttinget for å vise en lite demokratisk holdning.

Den andre store saken i april var debatten om hvorvidt Samfundet skulle samarbeide med Reitan. Skiltet har nettopp kommet på plass på Samfundets tak, så her skjønner man jo hvor det bar.

Men i forkant av vedtaket gikk diskusjonen. Studentfrivillighet til salgs, kalte Øyvind Bentås det og var blant annet kritisk til at Samfundet lovte bort sine kunstneriske frivillige til Reitans arrangementer. På sin side skrev en rekke kunstneriske frivillige ved Samfundet at de gjerne stilte opp for Reitan om det betyr penger til Studentersamfundets nybygg. Det ble stilt spørsmål om hvem avtalen faktisk gagnet mest.

- Dette er en veldig god avtale for Reitan. Samfundet binder seg her til en stor kommersiell aktør, noe som utfordrer Studentersamfundets uavhengighet. I tillegg har jeg syntes Samfundet har vært en oase litt fri fra alt det kommersielle presset rundt, sa Eivind Rindal, som har vanket på Samfundet i mange år.

Samfundetleder Karen Mjør pekte derimot på at dette var en mye bedre avtale enn Samfundet har hatt med noen annen aktør og at det var nødvendig for å finansiere et nybygg.

- Her får vi faktisk noe tilbake. Vi kan lage et flott tilbud for 1500 flere studenter om gangen. Det er det dette virkelig handler om, sa hun til UA.

Så var det plutselig vedtatt. Over 700 av Samfundets medlemmer voterte. Bare et par dager hadde gått fra annonsering til behandling og dette høstet kritikk. Leder for Finansstyret, Dag Herrem sa at de ikke hadde ønsket skriverier i mediene om saken. Universitetsavisas redaktør skrev på lederplass at prosessen hadde gått for fort.

Bare to dager senere kom regjeringen med ti millioner til nybygget også. Gledelig for Studentersamfundet, men Asheim sa at det ikke stemte at Reitan-finansiering var et krav for å få statsstøtte, noe Samfundetlederen hadde hevdet da Samfundet vedtok det. Mjør sa imidlertid at det var oppfatningen de hadde og at det nok ikke hadde påvirket nevneverdig.

Mai: Noen studentrepresentanter trekker seg, en kan ikke bli valgt

Kontroversene fortsatte å versere rundt studentdemokratiet. To studentrepresentanter valgte å trekke seg etter Lars Føleide, som tidligere hadde blitt felt for mistillit ble valgt inn som vara på velferdstinget. Føleide tviholdt på at han ikke hadde gjort noe galt.

- Det er ikke substans i det. Jeg har vært i studentpolitikken i tjue år og mistillitt er et nytt redskap som brukes for å stoppe kritikk fra de som er uenig, sa han til UA.

Så ble det mye oppmerksomhet rundt studentvalget, men først etter stemmene var avlagt og resultatet var annonsert. To styrerepresentanter ble valgt, men det viste seg at en hadde fått flere stemmer enn begge to, men kunne ikke bli valgt på grunn av manglende norskkunnskaper.

Mahgol Afshari var navnet på studenten som hadde fått flest stemmer. Hun var veldig skuffet over å ha lagt inn så mye energi på å drive valgkamp for så først i etterkant få beskjed om at hun ikke kunne vinne.

- Jeg nedprioriterte fullstendig både studier og å drive valgkamp for en stilling som instituttillitsvalgt jeg hadde stilt til, sa hun.

Noen mente omvalg var riktig løsning, men leder for valgstyret, Simen Ringdahl forsikret om at reglementet var fulgt og at det ikke var grunnlag for omvalg. Både denne saken og flere saker med valgkluss ved NTNU hadde vist at valgreglementet til institusjonen trengte oppdatering.

En liten ironi er at et emne om personvern ved et uhell delte karakteren til alle studentene offentlig. Samtidig var det full forvirring om hvor studentene skulle få vaksinen sin. Om det ble på studiested eller i hjemkommune.

Juni: Eksamenstrøbbel og deltavirus

Mens det gikk mot sommer kom det flere saker fra semesterets eksamensutførelser. I et Indøk-emne fikk nesten 90 prosent av studentene A. Studenter ved emnet meldte at det var samme oppgaver som i øvinger og at løsninger var tilgjengelig på nett. Det ble stilt spørsmål ved om det burde gjennomføres på nytt. Det skjedde ikke, men måneder senere konkluderte instituttet med at det hadde vært for lett.

Mens vi er på eksamen, førte to ulike feil i eksamenssystemet Inspera til at studenter både kunne ha tilgang til besvarelser og at eksamen ikke ble vist som levert.

Mens omikron brer seg over landet kan man mimre tilbake til da Trondheims helsemyndigheter var bekymret for at deltavarianten, eller den indiske varianten, som den fortsatt ble kalt da, var på vei inn i studentmiljøet.

Mens andre saker fikk sin løsning da studentene kunne vaksineres på studiested og NTNU endte opp med å tilby kontor til studenthumanisten i Trondheim for å likestille med studentprestene.

Juli: Sommerferie og sommerjobb

I juli måned var det sommerferie og studentene utvandret i stor grad fra byen. Men helt stille var det ikke. To studenter fikk en pengepris til minne om en avdødd NTNU-ansatt som de begge bestemte seg for å donere til veldedighet. To psykologistudenter jobbet for å få i gang et tilbud for å hjelpe ensomme studenter.

Selvsagt var mange studenter også i sommerjobb. Blant annet fire studenter som bodde sammen i en norsk småkommune for å drive innovasjon for å hjelpe lokalsamfunnet. Blant annet hvordan man kunne bruke lokalt plastavfall til noe nyttig.

- Det er litt som Eksperter i team, bare på ekte, var Marcus Grand Michaelsens beskrivelse.

August: Studiestart, fadderuke, smittespredning

På’an igjen med nytt semester. Fadderuke og studiestart dominerte studentens liv. Mange ferske studenter skulle begynne på nye studier ved NTNU. Relativt lave smittetall og vaksinering etter sommeren, sammen med en planlagt screening av studentene, betydde at det ble immatrikulering på campusområdet, om ikke for alle på en gang. UA kunne dekke den fra både Trondheim, Gjøvik og Ålesund.

Det betydde også at studentene kunne ha en mer normal fadderuke. Noe alle var enig om at var viktig for at studentene skulle finne seg et sosialt miljø. Men det var fortsatt smittevernmessige rammer.

- Det er ekstremt viktig at vi får laget ei god fadderuke. Vi skal gjøre det beste ut av situasjonen, sa fadderleder Børge Eriksen på økonomi og administrasjon i Ålesund.

Mens det virket som ting gikk mer mot normalen og regjeringen fjernet enmeterskravet i høyere utdanning var det også var det også tendenser til smitteøkning i Trondheim mot slutten av måneden, det ble i stor grad knyttet til studentmiljøet. Dette gjaldt også studium i Ålesund.

- Det er mange studenter som er smittet, men det er viktig å påpeke at det ikke bare er studentene som har senket guarden. Det har alle, sa kommunedirektør Morten Wolden.

Rektor Anne Borg ba studentene om å avlyse sosiale aktiviteter. Flere studenter hadde sett seg lei på at studentene hele tiden ble utpekt som syndebukk etter det ble sagt at studentene var trege med å melde seg opp til dose to av vaksinen.

- Vi er flere som forsøker å bestille time, men som ikke får det til på grunn av begrensningen på tidsintervallet mellom dosene, sa NTNU-student Sofie Rundmo Bratteng.

Syndebukk-anklager til tross. Studenttingsleder Andreas Knudsen Sund, mente det var mindre konflikt mellom trondheimsbeboere og studenter enn tidligere.

September: Møllenberg dominerer overskriftene

Etter hvert som september ble til august var fadderuka over. Men det stoppet ikke fadderuka fra å bli omdiskutert i Trondheim. Fordi mange beboere opplevde at bråket fra studentfestinga ikke tok slutt. Med restriksjoner på utelivet, hadde noen inntrykk av at enhver studenthybel hadde blitt en liten nattklubb.

Bystyrerepresentant for Venstre, Trond Åm hevdet i et innlegg at NTNU har et ansvar for studentfylla. Rektor ved NTNU, Anne Borg svarte i et innlegg med å forsvare både fadderuke og studenter.

- Å hevde at NTNU har «ansvar for studentfylla» er en påstand som faller på sin egen urimelighet, skrev rektor.

Kommunen behandlet saken og mange ulike forslag i ulike retninger kom opp. Kommunedirektør Wolden sa at dette ikke var et problem med majoriteten av studentene og at de i stor grad ønsket at bråket skulle ta slutt. Sit åpnet på sin side for at de kunne kjøpe opp bygårder på Møllenberg for å være en mer ansvarlig utleier.

Studentledere så seg etter hvert ganske så lei på hele diskusjonen. De var kritiske til det de oppfattet som et alt for høyt konfliktnivå og mye uttalelser som var helt ut på jordet.

- En ting er bare måten man har hengt ut studenter generelt og spesielt de som bor på Møllenberg i så stor grad. Så er det de som har påstått at dette er en slags utvidet fadderuke. Fadderuka er over for lenge siden, sa en tydelig engasjert og oppgitt leder i Velferdstinget Ellinor Lindström til UA.

I mellomtiden var det fortsatt en digital hverdag for mange studenter på tross av lettelser. Uteaktivitet som capture the flag gjorde at massevis av studenter også kunne gjennomføre AktivCampus, ofte kalt den tredje fadderuka, preget av mindre alkohol og mer fysisk aktivitet.

Oktober: UKA, digitale forelesninger og tomme studentboliger

Der studentfestivalen Isfit hadde havnet midt i strenge tiltak, rakk UKA akkurat å bli den store gjenåpningsfesten. Razzmatazz ble UKEnavnet som kunne pryde samfundet gjennom oktober måned.

Et fullt Samfundet og revy hver kveld var igjen faktum og da tre uker med fest snart var over kunne de frivillige se tilbake med både stolthet og vemod.

- Vi tenkte alltid at det skulle bli UKA. Det blir revy uansett hvilken form det er. Akkurat om det ble fullsatt Storsal var ikke det vi bekymret oss for. Vi skulle bare få folk til å le, uansett hvor mange som var i salen, sa Kari Kvelstad Ellingsen, som var med å skrive revyen.

Men i oktober kom også Samfundet til en annen stor milepæl. Selveste Kronprins Haakon la ned grunnstein på Studentersamfundets nybygg. Studentene kunne endelig si at alt arbeidet for å skaffe penger til å utvide hadde betalt seg. 90 år etter Kronprinsens farfar la ned grunnstein på det originale bygget feiret studentene at Det runde røde bygger ut.

- Nå går en 70 år gammel drøm i oppfyllelse, sa Samfundetleder Fredrik Akre.

I slutten av september hadde Studenttinget terget på seg en del forelesere da de foreslo et vedtak om opptak av alle forelesninger. UA kunne melde at dette ville ha en prislapp på rundt 100 millioner kroner. I oktober gjorde Studenttinget vedtaket, men ikke uten uenighet. Diskusjonen gikk over tre timer og det ble lagt til et unntak hvor man kan slippe opptak med god grunn.

Arbeidsutvalget i studenttinget mente et slikt vedtak ville føre til høyere kvalitet. Mens en representant mente man la for mye bånd på forelesere og ønsket et vedtak med større frihet.

Velferdstinget kom med kritikk mot NTNU for at de lot Sit og studentene betale millionbeløp for studentboliger som måtte stå tomme fordi NTNU trenger dem for utvekslingsstudenter.

- Vi mener det er helt på plass at de tar regninga når de bestiller disse boligene fra Sit, sa leder for Velferdstinget Ellinor Lindström.

NTNU hevdet på sin side at det slettes ikke var studentene som måtte betale for det, men heller staten.

November: Varsling ved NTNU, lav valgdeltakelse og ingen økning i studiestøtte til 2023

I november kunne UA melde at det hadde vært 64 varsler fra studenter og ansatte ved NTNU i år. Flere dreide seg om ansatte men også noen var studenter som varslet på studenter. Blant annet var det tre varsler som dreide seg om årets fadderuke.

Studenttinget hadde valg og droppet under seks prosent på valgdeltakelsen. Kanskje studentdemokratiets laveste oppslutning noen sinne. Samtidig fikk valgkampen kritikk for å kun ha vært fokusert på Gløshaugen.

- Vi kan vel ikke si oss veldig fornøyd med den oppslutningen, selv om det må sies at vi er veldig fornøyd med de representantene som er valgt inn, sa leder for valgstyret Jørgen Valseth.

Etter en lang rekke ulike statsbudsjett og tilleggsproposisjoner fra de to ulike regjeringene og deres samarbeidspartnere i stortinget, sto fasiten klar: Det ble ikke noe uvidelse i studiestøtten.

I den mer lokale politikken gjorde Studenttinget en rekke endringer i sitt regelverk, blant annet for å innføre en karantenetid som kunne gjort at representanten med mistillit tidligere på året ikke kunne blitt valgt inn. Flere representanter stilte seg kritisk til endringene.

- Dette forandrer alvorlig maktdynamikken i Studenttinget, sa Jonas Låstad.

Desember: Fysisk og digital eksamen

Årets siste måned var igjen dominert av både eksamen og korona. NTNU hadde fra starten av semesteret signalisert at de ønsket å gjennomføre mange fysiske eksamener på campus. Jo nærmere de kom, jo mer utfordrende virket det å gjennomføre. Mange studenter stilte seg kritiske.

Regjeringen var tidlig ute i måneden med å kreve mindre fysisk undervisning på campus, men undervisning var det ikke alt for mye av på dette punktet. Studenter sa til Universitetsavisa at de trodde folk kom til å møte opp selv om de var syke, i frykt av å få utsatt studieløpet.

- Om vi ikke får tatt eksamen nå så må vi plutselig vente med alt til våren, sa Mia Strømhylden.

Men selv om ansatte ble pålagt hjemmekontor var det fortsatt planlagt med fysiske eksamener. Etter hvert som smittetall i Trondheim og Norge økte var det stadig flere som ble bekymret.

- Akkurat nå er det helt uforsvarlig å samle flere hundre studenter på eksamenslokaler. Det virker som NTNU er mer opptatt av sitt eget rykte enn studentenes beste, sa studenten Nils Christoffer Joys Røang til UA.

I tillegg ble det laget en underskriftskampanje for å legge om eksamen. Også Studenttingsleder Andreas Knudsen Sund foreslo at man kunne gjøre en vurdering på noen eksamener om de kunne gjennomføres digitalt heller enn fysisk. Dette trodde Studenttinget skulle gjøres, men det skjedde ikke.

NTNU gjorde andre tiltak, som å sette inn ekstra busser, men forholdt seg ellers til gjeldende smittevernsråd som la opp til at en fysisk eksamen fortsatt var gjennomførbart. De fikk støtte fra faglærere, som mente det ikke var faglig forsvarlig å legge om på kort varsel.

- Vi savner å høre fra studentene som vil ha saleksamen. Mitt inntrykk er at mange erS glade for å være tilbake på campus og ha et normalt regime, sa Leif Rune Hellevik, prodekan for masterutdanninga ved Fakultet for ingeniørvitenskap og professor i biomekanikk.

Enden på visa var uansett det samme: Mandag 13. desember ble alle skriftlige skoleeksamener etter tirsdag enten utsatt til neste semester eller gjort digitale etter nye nasjonale tiltak.